14- og 1500- tallets tekster

Gamle tekster er gørr kjedelige! eller?

Jeg var ikke akkurat så veldig motivert i det jeg fikk oppgava slengt på pulten. "Les to eller tre tekster fra renessansen og svar på spørsmål, dette skal vi gå igjennom i en time hvor du må være klar til å legge fram teksten." Jeg åpnet boka mens jeg tenkte at dette er er antagelig en av de kjedeligste oppgavene jeg noen gang har fått.

I det jeg satte i gang og lese, ble jeg faktisk litt mer motivert. "Kvinnens dårskap er krydderet i mannens liv" var jo faktisk litt små- artig, og gjør hele temaet litt mer interessant. Det er ganske morsomt å se hvilke forklaringer de brukte for å forklare mennesket og naturen. Det er ganske mye vilt, samtidig som det også er litt logikk i det hele.

Jeg kan ikke si at jeg får så veldig mye ut av å lese disse tekstene, annet enn at jeg får et lite innblikk i hvordan folket tenkte på 14- 1500-tallet. Tekster fra langt tilbake i tid inneholder som oftest mest tanker og ideer, og forteller lite om hvordan ting faktisk var. Hverken hvordan politikk det var eller hvordan samfunnet fungerte, blir nevnt i noen av disse tekstene. Men dette kan man lese historiebøker for å finne ut da!

Eventyr og folkediktning

Ida elsker eventyr, og har alltid gjort det. Så langt tilbake jeg husker, har mamma sittet på sengekanten min og lest eventyr hver kveld. Jeg lå og hørte på mens mamma beskrev steder og mennesker, som var så utrolig vakre. Sakte men sikkert gled øynene mine igjen, og jeg drømte om dverger, prinsesser og steder langt langt borte. Jeg må understreke at jeg har blitt for stor til dette nå, og at mamma ga seg med dette for mange år siden. I hvertfall før jeg begynte på videregående.

Jeg husker en gang for mange år siden, nærmere bestemt i 4. klasse. Vi fikk beskjed om at vi skulle dramatisere et eventyr, og vise det frem til foreldrene på skoleavslutninga. Eventyret var til jentenes store glede, Tornerose, og det som var enda bedre var at JEG fikk hovedrollen! Jeg danset rundt i en flott ballkjole i en uke, og hadde "the time of my life". Ingenting fikk ta den gleden fra meg. Selv ikke det at det viste seg at jeg var så dårlig skuespiller, at jeg heller ble satt til å spille xylofon, gjorde noe.

Den dag i dag vil jeg ikke påstå at jeg er så veldig interessert i eventyr, men hver gang jeg hører om Askeladden som kappåt med trollet, eller De 12 villender, vekker det gamle minner. Og julerelaterte eventyr må man jo bare elske i disse tider. Uansett om man vil innrømme det eller ikke, så tror jeg alle synes eventyr er koselige jeg. Innerst inne.

Helter

Det finnes mange typer helter. En helt kan være alt fra en person som redder liv, til en vi ser opp til, vårt idol. Hverdagshelter, superhelter og helter fra middelalderen. Oppskrytte eller ikke, uansett har de alle en heltestatus.

Den første typen helt, hverdagshelt, kan være de vi leser om i lokalavisa hver dag. Han som har reddet katten til fru Blom ned fra treet, og selv måtte ofre den nye skjorta til treets grener. Denne mannen blir rost opp i skyene og blir hele bygdas "helt."

Men denne mannen reddet ikke katten ved hjelp av superkrefter, artige drakter og fancy effekter, dette er det superhelter som gjør. Batman, Spiderman og andre skapninger. Sammen med sine hjelpere redder de verden sånn ca hver dag, og vi ser "alle" opp til dem. Vel...Kanskje ikke vi elever på videregående skole, men i hverfall småguttene i barnehagen.


Heltene fra middelalderen har bleknet litt med tiden. De også blir gitt egenskaper, men her er det ofte snakk om overdrivelser. Kongene blir omtalt som sterke, flotte, populære og dyktige i hva som helst. Grunnen til at vi ikke lenger har disse som store idoler kan rett og slett være på grunn av tiden de er fra. Middeladeren virker så lenge siden, og vi har kanskje glemt disse oppskrytte mennskene. Hvis man i barnehage- leken sier fritt for å være Bewolf eller Roland,blir man nok sett litt rart på. Og så kan man jo diskutere om det er helte- aktig å reise rundt og sloss som villmenn (både med skyldige og uskyldige), slik de gjorde på den tiden.



Min store helt:






Erik Hamrén. Han kom til et håpløst Rosenborg i sommer og snudde mange tap i strekk til seier på seier på seier. Uten Erik Hamrén ville laget gått ad dundas! Man kan nesten si at denne mannen er en superhelt. Det kan ikke vært annet enn superkrefter som plutselig fikk et lag til å stå på sånn. Og artig drakt er det sikkert at han har. Slipsene hans er et kapittel for seg. Uansett: Erik Hamrén, du er MIN store helt.

kulturmøter og kulturkonflikter

I det siste har vi på skolen lest tekster og sett film om kulturmøter og kulturkonflikter, og vi har lært at vi kort sagt kan si at det ene fører til det andre. Når kulturer møtes oppstår det også veldig ofte konflikter, noe som kom veldig tydelig frem i "ett öga røtt", en film som handler om integrasjonskonflikter. Men det er jo ikke bare i tekster og på film vi ser eksempler på dette. Også i hverdagen er dette tilfelle.

I fjor sommer var noen av venninnene mine på språkreise i Malta, og ut i fra deres fortellinger har jeg oppfattet at på slike reiser er man virkelig nødt til å være åpen for å møte andre kulturer. De fortalte om hvordan de ble veldig satt ut da de skulle hilse på de italienske guttene der. I stedet for håndhilsing, fikk de plantet saftige kyss på kinnet. "Sært nok, men overhodet ikke meg i mot", sa venninnen min og blunket. Nei, hvem har vel noe i mot å få kyss av sjarmerende gutter fra verdens peneste folkeslag. Men enda særere var det visst at gutta også kysset hverandre. Ja, hadde dette skjedd i bygda vår, vet vi alle hva vi hadde trodd om legningen deres.

En annen ting som ble vrient for venninnene mine, var å vende seg til maten de spiste der. Så og si hver middag hadde bestått av en eller annen form for kaninkjøtt. Kanin- gryte, -biff, -pølser osv. Her i Norge er kanin et kjært husdyr, noe som gjør det vanskelig å spise de. Dette var også venninnene mine sin mening. En mening som førte til at det ble brukt en del penger på McDonalds i løpet av oppholdet deres. Ja, kulturforskjellene er store, og slik kommer det også til å være i mange år fremover hvis vi holder på tradisjonene. Jeg vet i allefall at jeg kommer til å prioritere mammas kjøttkaker fremfor kaninstuing for resten av mitt liv!