I fjor sommer var noen av venninnene mine på språkreise i Malta, og ut i fra deres fortellinger har jeg oppfattet at på slike reiser er man virkelig nødt til å være åpen for å møte andre kulturer. De fortalte om hvordan de ble veldig satt ut da de skulle hilse på de italienske guttene der. I stedet for håndhilsing, fikk de plantet saftige kyss på kinnet. "Sært nok, men overhodet ikke meg i mot", sa venninnen min og blunket. Nei, hvem har vel noe i mot å få kyss av sjarmerende gutter fra verdens peneste folkeslag. Men enda særere var det visst at gutta også kysset hverandre. Ja, hadde dette skjedd i bygda vår, vet vi alle hva vi hadde trodd om legningen deres.
En annen ting som ble vrient for venninnene mine, var å vende seg til maten de spiste der. Så og si hver middag hadde bestått av en eller annen form for kaninkjøtt. Kanin- gryte, -biff, -pølser osv. Her i Norge er kanin et kjært husdyr, noe som gjør det vanskelig å spise de. Dette var også venninnene mine sin mening. En mening som førte til at det ble brukt en del penger på McDonalds i løpet av oppholdet deres. Ja, kulturforskjellene er store, og slik kommer det også til å være i mange år fremover hvis vi holder på tradisjonene. Jeg vet i allefall at jeg kommer til å prioritere mammas kjøttkaker fremfor kaninstuing for resten av mitt liv!
