Jeg har helt siden jeg leste boka, og så filmen, "Den grønne mil", tenkt en del på dette temaet: "Uskyldig dømt". Filmen handler om en fangevokter som opplever at en mørkhudet mann ved navn John Coffey, blir dømt til døden etter å ha skullet drept to 9- åringer. Det viser seg at denne mannen overhode ikke er skyldig, men allikevel blir han henrettet. At drapsmannen får gå løs, er det ingen som bryr seg om. Bare noen er straffet, er alle fornøyde.
At John Coffey ble syndebukken, tror jeg har noe med hudfarge å gjøre. Det var ofte sånn før, at det var de "mørke" som fikk skylda. Livet deres var visstnok ikke like mye verdt som de av den ariske rasen, og derfor ble ofte disse uskyldig dømt. Dette blir som allusjonen "å rette baker for smed." I stedet for å sette i gang en omfattende etterforskning i filmen, dømmer de den som først ble mistenkt. John Coffey. Han var jo mørk, og livet hans var jo ikke like mye verdt som de "hvites", derfor kunne de like så godt sette han i den elektriske stol.
Men uttrykket "å rette en baker for smed", trenger ikke alltid være så alvorlig.Hvor mange ganger har vi vel ikke skyldt på småsøsken når mor og far spør hvor godteriet i skapet har blitt av? Klart at det er en dårlig ting å gjøre, men allikevel er ikke dette en like stor sak som mitt tidligere eksempel.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar